Remskive historienotater
Mar 07, 2023| Den tidligste avbildningen av en trinse vises i et assyrisk relieff fra det åttende århundre f.Kr. Dette relieffet viser en veldig enkel trinse som bare kan endre retningen på kraftpåføringen. Hovedformålet er å lette bruken av kraft og gir ingen mekanisk fordel. I Kina dukket tegningen av trinseanordninger først opp på portrettmurstein og keramikkbrønnformer i Han-dynastiet.
De gamle grekerne klassifiserte trinser som enkle maskiner. Så tidlig som i 400 f.Kr. visste de gamle grekerne allerede hvordan de skulle bruke sammensatte trinser. Rundt 330 f.Kr. viet Aristoteles det attende spørsmålet i sin bok "Mechanical Problems" til å studere det "komplekse trinse"-systemet. Arkimedes bidro med mye kunnskap om enkle maskiner. , forklar den kinematiske teorien om trinser i detalj. Det sies at Arkimedes en gang brukte en sammensatt trinse alene for å trekke et stort sjøskip fylt med last og passasjerer. I det første århundre e.Kr. analyserte og skrev Hero of Alexandria teorien om sammensatte trinser, og beviste belastningen og kraftpåføringen. Forholdet mellom er lik antall tausegmenter som bærer lasten, det vil si "trinseprinsippet".
I 1608, i sin bok "Mathematical Collection" (Matematisk samling), viste den nederlandske fysikeren Simon Steffen at forholdet mellom lengden på den bevegelige banen mellom kraften som utøves av trinsesystemet og belastningen er lik forholdet mellom de påførte kraft og belastning. Omvendt forhold. Dette er det rudimentære prinsippet for virtuelt arbeid.
I 1788 brukte den franske fysikeren Joseph Lagrange trinseprinsippet for å utlede prinsippet om virtuelt arbeid i sitt mesterverk "Mécanique analytique", og dermed startet lagrangiansk mekanikk.
I vårt land er det opptegnelser om trinser i boken "Mo Jing" skrevet av Mo Zhai (kjent som Mozi) og hans disipler i Guisi (388 f.Kr.), kong Zhou Ans 14. år. Remskiven med fast midtakse kalles en fast remskive, som er en deformert likearmsspak som ikke sparer krefter, men som kan endre retningen på kraften. Remskiven hvis midtakse beveger seg sammen med vekten kalles en bevegelig remskive. Det er en deformert ujevn armspak som kan spare halvparten av kraften, men som ikke endrer retningen på kraften. I praksis kombineres ofte et visst antall bevegelige trinser og faste trinser til ulike former for trinseblokker. Remskiven sparer krefter og kan endre kraftretningen.
Differensialskiven (ofte kjent som en håndkjedetalje) som vanligvis brukes i fabrikker, er også en trinseblokk. Remskiver er mye brukt i kraner, taljer, heiser og andre maskiner.


